Diagnose Urinveisinfeksjon

Da jeg var 17 år gammel begynte jeg å dukke jevnlig opp hos legen grunnet stadig tilbakevendende urinveisinfeksjoner og smerter i nedre mageregionen og ut bakover mot korsryggen. Men ofte viste urinprøver og senkninger (stikk i fingeren for å se etter infeksjoner) at jeg ikke hadde en infeksjon i kroppen, og dette så ut til å forvirre min daværende lege. Etter hvert følte jeg han oppfattet meg som masete og sytete, så jeg sluttet å gå til han med de problemene. Det var pinlig nok, om det ikke skulle bli oppfattet som mas også. I denne perioden pådro jeg meg en kraftig urinveisinfeksjon som jeg da ikke gikk til legen med, og til slutt utviklet dette seg til full nyrebekkenbetennelse og påfølgende besøk hos legevakten. Men igjen virket legen noe forvirret. Prøvene mine var positive og jeg hadde helt klart en infeksjon, men at det skulle føre til så sterke smerter som jeg hadde var det ingen tydelig forklaring på. Jeg fikk en antibiotikakur og smertestillende, og bare dagen etter var jeg mye bedre.

Men urinveisinfeksjonene fortsatte å vende tilbake, med og uten positive prøveresultater. Jeg ble undersøkt for nyrestein og fikk røntget urinveiene uten funn av noe slag. Etter hvert fikk jeg bakterier som var resistente mot de vanligste antibiotikatypene, så som Selexsid og Trimetoprim, og jeg bestemte meg for å ta minst mulig antibiotika for ikke å bli helt resistent. Jeg fulgte legens råd og kledde meg varmt og tok tranebær-tabletter og andre alternative medisiner mot urinveisproblemer. Noen hadde en liten virkning en stund før effekten forsvant, andre forverret problemene. Jeg lærte meg etterhvert å leve med det, og når det ble for hindrende for hverdagen min gikk jeg til legen og fikk en antibiotikakur. Det holdt det på avstand for en stund.

Da jeg var 20 flyttet jeg og fikk ny lege, og jeg tok opp disse problemene på nytt. Han mente det kunne være ett bakenforliggende gynekologisk problem, så som endometriose, men fant ingen ting på standard undersøkelser. Problemene fortsatte uten bedring, og da jeg ba om en henvisning til spesialist fikk jeg også det, men ikke uten at legen kom med en tirade om at det var tull at spesialister visste mer enn allmenleger, og at jeg helt klart burde skjønne det. Henvisningen var skrevet så respektløst ovenfor meg at jeg aldri fikk meg til å bruke den. Igjen sluttet jeg å gå til legen med problemene, de gangene det ble for ille gikk jeg til legevakten og fikk antibiotikaen der.

Siden har jeg skiftet lege 3 ganger og måttet bytte antibiotikatype 2 ganger. Jeg har blitt tvunget til å lytte til alle faresignalene og forebygge så mye som mulig, da problemet vedvarer helt uten åpenbare løsning. Da jeg fikk fibromyalgidiagnose for halvannet år siden fallt en god del av brikkene på plass etter hvert som jeg undersøkte om sykdommen.

"Dysuria
Chronic dysuria is often a common complaint among those with fibromyalgia. Both women and men can suffer from the problem, though its causes are often unknown. Dysuria causes a burning sensation while peeing. It can also be accompanied by pain in the abdomen or bladder discomfort."
                                                              - Fibromyalgia Symptoms

Det er både en lettelse og frustrerende. Alle årene med smerter og frustrasjon har en årsak, men ingen kur.