Sarotex (Amitriptylin)

Fra juni 2008 til desember 2009 besto min hovedsaklige medisinering av 10-30 mg Sarotex, tatt hver kveld for å fremme søvn og dempe smerter. Originalt er amitriptylin et trisyklisk antidepressiva og har vært brukt som dette siden 60-tallet, men har i mindre doser vist seg å ha positive effekter på smertepasienter. Den er da ment primært å hjelpe mot insomnia, og sekundært som et resultat av økt søvnkvalitet dempe smerter. Den har mange og vanlige bivirkninger så som endret smaksopplevelser og sløvhet, men for noen overgår den positive effekten de negative bivirkningene.
Selv slet jeg fra begynnelsen av med mye sløvhet, spesielt på morgenen, rare drømmer, konsentrasjonsvansker og kikkhullsyn. Det tok mange timer fra jeg kom meg (sakte) opp av sengen og faktisk våknet og følte meg tilstede i verden. Til tross for dette fortsatte jeg å ta Sarotex da den hjalp  meg å sove og dempet smertene mine betydelig, slik at de timene jeg var "klar" var jeg i fungerende stand. Men ut over høsten -09 begynte mer utpreget psykiske og vanskeligere bivirkninger å dukke opp. Jeg ble nervøs, deprimert og likegyldig til ting som var viktige for meg. Det tok en stund før jeg skjønte sammenhengen mellom dette og Sarotexen, da fibromyalgi går hånd i hånd med periodevise depresjoner, men årsaken ble klar da jeg glemte å ta pillene et par kvelder på rad og humøret økte betraktelig. I slutten av november trappet jeg ned fra 30 til 10 miligram, og etter en uke med 10 miligram hver kveld sluttet jeg helt i begynnelsen av desember.  Bivirkningene forsvant gradvis men relativt raskt, og jeg begynte å kjenne fibromyalgien på kroppen igjen mye sterkere, smertene økte og økte og søvnen ble dårligere. Valget for meg ble altså å velge kroppen eller hodet. Jeg valgte hodet.